Ofte stilte spørsmål om servicehund i Norge

Alle offentlig godkjente servicehunder bruker en spesialdesignet vest fra Canelana. Vesten er rød og svart med hvit skrift, med «Servicehund» på den ene siden og «Service Dog» på den andre. Kun sertifiserte servicehunder har tillatelse til å bære denne vesten.

I tillegg har eiere av godkjente servicehunder et ID-kort fra NAV. Dette kortet bekrefter at hunden er offentlig godkjent og gir rett til å ta med hunden på offentlige steder. Hvis du er i tvil, kan du alltid be om å få se ID-kortet.

I Norge er det i dag kun labradorer og blandinger av labrador og golden retriever som brukes som servicehunder.

Servicehunder utfører viktige oppgaver som å plukke opp gjenstander, åpne og lukke dører, bære vesker og hente mobiltelefoner med mer.

I tillegg kan servicehunder trenes til spesialoppgaver skreddersydd for den enkelte, som pustehjelp, håndtering av glidelåser, og dytte eller dra for å justere sittestillingen i rullestol. Disse oppgavene går utover standardtilbudet fra hundeskolene og tilpasses brukerens unike behov, for å gi maksimal støtte og selvstendighet.

Nei, du skal ikke hilse på en servicehund i tjeneste når den bærer en godkjent vest. Servicehunden må være fullt fokusert på å hjelpe personen med funksjonsnedsettelse, og forstyrrelser kan i verste fall sette brukerens liv i fare.

Dersom hunden ikke er i tjeneste, må du alltid spørre om lov før du hilser på den.

Husk også at personen alltid skal bære med seg et ID-kort som bekrefter hundens status som servicehund når de befinner seg på offentlige steder.

Hvem kan få servicehund?
Personer med fysisk funksjonsnedsettelser kan kvalifisere til å få en offentlig godkjent servicehund.

NAV vurderer søknaden din og avgjør om du kan få servicehund.

Dersom du er aktuell, blir du kontaktet av Faglig utvalg for servicehunder. Under et intervju vurderer de om du oppfyller kravene og om det er budsjettmidler tilgjengelig. Endelig vedtak fattes av NAV.

Les mer

Ja, om du har en fysisk funksjonsnedsettelse, så kan en servicehund være til stor nytte for både gående og rullestolbrukere. De er et unikt hjelpemiddel med et bredt spekter av oppgaver som kan tilpasses og videreutvikles basert på brukerens individuelle behov, og bidrar til økt selvstendighet og livskvalitet.

Nei. I Norge starter treningen av en servicehund hos hundeskolen når den bare er seks uker gammel.

Hundene er da på kennel, og man ser allerede da om de har de første riktige forutsetningene.

Når valpene er to måneder, flytter de hjem til fôrverter. Der bor de i omtrent halvannet år, og hunden får miljø-trening og lærer hverdagslydighet.

En valp som skal blir servicehund trenger en trygg og god oppvekst før den er gammel nok til å begynne med trengingen

Etter at hundene kommer ut av hundekennelen, vil hundene bli plassert hos en fôrvert.

Forutsetningen for at en hund skal kunne bli en god hjelper for en funksjonshemmet, er at den får vokse opp i et harmonisk hjem og får anledning til å omgås mange forskjellige mennesker.

Den må få være med der familien ferdes, og det er viktig at hunden etterhvert blir vant til såvel by- som landmiljø. Den må være vant med å være alene hjemme og kunne oppføre seg pent i huset.

Kilde: Hundeskolen Veiviseren